Forsiden
Internasjonalt arbeid
Internasjonalt arbeid

Internasjonalt arbeid

Urfolk i verden lever under svært ulike, og ofte vanskelige livsvilkår. En internasjonal regulering av statenes håndtering og samhandling med urfolk har derfor vært av svært stor betydning for verdens urfolk. Dette både for å bli akseptert som urfolk og for at statene i sin politikkutforming respekterer urfolks særskilte posisjon og interesser som folk.
Ansvarlig politiker
Aili Keskitalo ©Kenneth Hætta/Sámediggi
President NSR Ávjovárri

Sametinget arbeider for

  • En styrking av menneskerettighetene for urfolk.
  • En bærekraftig utvikling som trygger det materielle grunnlaget for samisk og andre urfolks kultur.
  • Et utstrakt samarbeid mellom samene over landegrensene
  • At de nordiske landene underskriver en Nordisk samekonvensjon som anerkjenner urfolks rett til selvbestemmelse.

Bakgrunn

Sametinget forvalter prinsipielle standpunkt og interesser som fremmes og forsvares på den internasjonale arena. Det er viktig at urfolksdimensjonen i nasjonale og internasjonale fora blir ivaretatt og, og at saker som har betydning for urfolk blir fremmet både nasjonalt og internasjonalt.

Sametinget vektlegger dialog og bygging av kontaktnett for arbeid på den internasjonale arenaen. Samiske kunnskapsmiljøer er en viktig del av dette nettverket. Sametinget legger vekt på lokale kunnskaper og forståelser ved beslutninger om naturmangfold og klimaendringer. Løsninger som legger til rette for aktiv lokal involvering i beslutningsprosesser er derfor blitt mer vanlig.

Selve eksistensen og tilværelsen til urfolksgruppene bygger på utvikling og hvordan utvikling forankres lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Fleksibilitet og omstilling, kontinuitet og fornyelser er sentrale begreper for formingen av morgendagens urfolkssamfunn. For noen urfolksgrupper har utviklingen av det moderne fellesskapet vært en selvfølge, mens for andre har samfunnsendringer medført uløselige dilemma og opplevelse av ikke å mestre den nye tid. Mange opplever og ikke få ta del i velstandsuttviklingen, det er for eksempel klare paralleller mellom fattigdom og urfolk.  Og mange er også fremmedgjort i forholdet til det moderne teknologiske samfunnet som har tatt form de siste tiårene.

Samenes kulturelle mobilisering, som skjøt ny fart fra slutten av 1960-tallet, medførte et klart behov for å internasjonalisere kampen for kulturell overlevelse og utvikling. Samesak ble i økende grad urfolkssak. De samiske organisasjonene arbeidet fra 1970-tallet aktivt for å delta i det internasjonale urfolksarbeidet blant annet gjennom stiftelsen av Verdensrådet for urfolk (WCIP) i 1975. Seinere har urfolk arbeid med ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, FNs erklæring om urfolks rettigheter og den dynamiske utviklingen av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966. Det internasjonale urfolksarbeidet, og samenes deltakelse i dette, har hatt direkte betydning for samenes situasjon. Dette kom svært tydelig fram i prosessen som ledet fram til finnmarksloven i 2005. Både ILO, FNs rasediskrimineringskomité, FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettighetssituasjon og internasjonale folkerettseksperter sine uttalelser og anbefalinger var av avgjørende betydning for at samiske rettigheter ble anerkjent i den grad de ble ved vedtakelsen av finnmarksloven.

Det grenseoverskridende arbeidet retter seg blant annet mot nasjonale og internasjonale fora som angår FN, Samisk parlamentarisk råd, Barentssamarbeidet, det Arktiske samarbeidet, nordisk samarbeid, nordområdepolitikken, Interreg og den nordlige dimensjon (EU). 

Møte

03.06.2014 Thirty-First Annual Meeting of NASCO

Sametinget deltar som observatør på årets NASCO-møte (No...

Senere hendelser