Tale i forbindelse med Bååstede-avtalen om tilbakeføring av samisk kulturarv

Sametingspresident Aili Keskitalo og sametingsråd Henrik Olsen holdt tale i forbindelse med signeringen av Bååstede-avtalen om tilbakeføring av samisk kulturarv 19. juni 2019 i Kautokeino. Her kan du lese talen:

Aili ja Henrik sárdni.jpg

Nyhet | publisert

Kjære alle sammen,

Velkommen til Kautokeino, velkommen til Sápmi.

Dette er en spennende dag der det er en glede og en ære å være Sametingspresident – og sametingsråd. Det er flott å stå her på historisk grunn i Guovdageaidnu og ta del i en viktig historisk begivenhet.

I dag undertegner vi overføringsavtalen av samisk gjenstandsmateriale fra Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum til de seks konsoliderte samiske museene, og det på dagen sju år etter at samarbeidsavtalen ble signert.

Alle har behov for sin egen historie. Det er den vi speiler oss i, og det er der vi kan hente styrke og inspirasjon. Historien vår knytter oss til vår kultur, til vårt språk og til vår identitet.

Direktøren for det internasjonale samiske filminstituttet, Anne Laila Utsi, pleier å si at det er viktig at vi forteller våre egne historier. Vi legger til at det er viktig at vi sjøl eier vår historie samtidig som vi er med på å fortelle historien, eller historiene om oss sjøl.

Samiske gjenstander kan ha ulik verdi for oss. De kan være identitetsskapende ved at man finner en lenke til generasjonene før oss og fortida, det vil si at vi finner gjenklang i våre følelser og røtter.

Gjenstandene og deres historie kan også lære oss om livet før, og sette nasjonale og internasjonale hendelser i en lokal kontekst.

For andre igjen kan gjenstandene vise gamle håndverkstradisjoner og håndverksteknikker som man ønsker å lære og føre videre til nye generasjoner.

Et viktig utgangspunkt for Bååstedeprosjektet har vært retten til å forvalte og formidle sin egen kulturarv på egne premisser gjennom sin egen kultur- og virkelighetsforståelse slik at folk kan få se sin samiske kulturarv utstilt og tilgjengelig for innsyn ved de samiske museene.

Like viktig er det å innlemme gjenstandene igjen i sine opprinnelige språk- og kulturmiljø, og slik bidra blant annet i vitaliseringen av duodji og språk, og være viktig kunnskapsbase for det samiske folk.

I flere hundre år har andre enn samer selv, deriblant statsmakten, skrevet, fortolket og formidlet våre samiske historier og kulturarv. Lenge har vi ikke vært i posisjon til å gjøre dette selv, men dette er vi nå i ferd med å forandre.

Gjennom signering av avtalen for Bååstede er første del av dette viktige prosjektet gjennomført. Vi er trygg på at de samiske museene vil forvalte denne viktige kulturarven på en god måte. Sametingets rolle er å sørge for gode rammevilkår.

Samisk kulturarv må forvaltes av det samiske samfunnet, og vår kulturarv må komme hjem igjen.

Vi vil til slutt berømme partene i prosjektet: Norsk Folkemuseum, Kulturhistorisk museum og de samiske museene. Dette er et godt stykke arbeid utført i god ånd.

Lihkku beivvin!

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!