Sametingspresidentens tale til sametingsrådets beretning om virksomheten

Sametingspresident Aili Keskitalo sin tale til sametingsrådets beretning om virksomheten, som hun holdt under plenumsmøtet 4. juni 2019.

Nyhet | publisert

Møteleder,
I slutten av mai behandlet Stortingets næringskomité regjeringens forslag om endringer i reindriftsloven. Vi er mange som er svært skuffet og overrasket over at komiteens flertall ikke har tatt hensyn til de sterke signalene fra både Sametinget og reindriftsnæringen når det gjelder obligatorisk individmerking. 

Vi har hele tiden understreket, både overfor regjeringen og Stortingets komité, at det tradisjonelle øremerket er en grunnstein i samisk reindrift. Det handler om tradisjonell kunnskap som man må styrke i fremtiden, og ikke svekke slik som regjeringen nå gjør med forslaget sitt. Det er høyst beklagelig at Stortingets komité heller ikke ser ut til å verdsette samisk kultur og tradisjoner når flertallet anbefaler Stortinget å gå inn for regjeringens forslag. Jeg finner det underlig at norske myndigheter har så stor tro på et obligatorisk dobbelt-merkesystem enn så lenge de ikke vet hvilke konsekvenser dette vil ha for reindriftsnæringen, verken økonomisk eller rent praktisk. Jeg synes at det er trist at norske myndigheter igjen bestemmer seg for tvangstiltak, uten å bry seg om den harde motstanden som kommer fra næringen selv.

Møteleder,
Det er fortsatt et stort kunnskapsbehov omkring samiske forhold i storsamfunnet. Fortsatt opplever enkeltsamer hets og fordommer. Jeg er glad for at det norske rettssystemet denne vinteren og våren har satt en standard når det gjelder samehets. Nylig ble det kjent at Hålogaland lagmannsrett opprettholder dommen i Salten tingrett der en mann ble dømt for hatefulle ytringer mot samer på internett. Jeg er takknemlig for at en samisk familie tok på seg ansvaret med å anmelde hetsen og på det viset løftet frem denne samfunnsutfordringen. Det er heller ikke lenge siden Nord-Norges største avis, Nordlys, valgte å stenge kommentarfeltene for en periode i samiske saker nettopp på grunn av et grov debattklima.

Disse eksemplene bekrefter at den offentlige debatten behøver å røktes. Det viser også at det norske folk behøver å lære om oss. Det er fortsatt mange samiske barn og unge som opplever nedsettende kommentarer og fordommer, bunnet i manglende kunnskap om det samiske. Derfor er jeg svært glad for at det samiske innholdet styrkes og vektlegges i de nye læreplanene som alle barn i landet skal følge fra neste høst. For Sametinget har det vært viktig at alle elevene i Norge skal få kunnskap om samer, om samisk historie, kultur, om samfunnsliv og rettigheter. Læreplanene vil kunne fungere som et godt verktøy til å løfte kunnskapen om det samiske, som igjen kan hjelpe på å hindre negative ideer og holdninger til det samiske å få grobunn.

Sametinget har engasjert fagfolk som har utrettet et veldig godt og viktig arbeid i arbeidet med læreplanene. Nå er det vår tur – det samiske folk – til å yte en ekstra innsats og å komme med uttalelser til læreplanforslagene for grunnopplæringen som nå er på høring. Nå må vi komme med våre innspill til norske myndigheter om det samiske innholdet er ivaretatt på en god nok måte i læreplanene, og hvis ikke, hva mangler? Høringsfristen er 18. juni. I et lengre tidsperspektiv gir det håp om at den oppvoksende generasjon i Norge får en mer naturlig og tettere relasjon til samisk kultur, historie og språk.

Møteleder,
Samtidig ser vi at den samiske kulturen og våre språk når langt ut i verden. Jeg er stolt fordi folk i Europa nå kjenner joiken litt bedre via KEiiNO. Jeg er stolt fordi samiske kunstnere er en del av globale kunstutstillinger, slik som Outi Pieski og Suvi West, som jeg møtte på åpningen av Venezia-biennalen. Jeg er stolt fordi de med sin kunst påminner verden om vår eksistens. Jeg er også glad når Office for Contemporary Art Norway (OCA),  som er Norges internasjonale kunstformidlingsstiftelse, har uttrykt en vilje til å fokusere mer på både samisk og urfolkskunst. Og akkurat i disse dager er våre fotballspillere i FA Sápmi med i CONIFA-cupen. Her deltar mange gode lag, og selv om våre gutter ennå ikke har vunnet noen kamper, har de fortsatt en mulighet til å komme seg til sluttspillet.

Møteleder,
FNs internasjonale urfolksspråkår er godt i gang og det ble naturlig viet stor oppmerksomhet til temaet under årets sesjon av FNs permanente forum for urfolk i New York. Sametinget har lagt vekt på hvordan språkteknologi er en forutsetning for utviklingen av urfolksspråk og hvordan mangel på teknologiske løsninger er en trussel for våre språk. Verdens urfolk ønsker også et lengre fokus på urfolksspråk og FN ser ut til å være positive til å gjennomføre et lengre løp over ti år. I slutten av denne måneden reiser jeg til Canada i forbindelse med språkåret og det regionale møtet i styringsgruppa der vi igangsetter arbeidet med å utforme slutteksten, i tråd med plenumsvedtaket. Mitt håp er at vi finner effektive og kraftfulle løsninger til noen av våre språkutfordringer.

Jeg har også store forventninger til språkinnsatsen i Sametinget, der vi skal gå foran som veivisere i samisk språkbruk og prioritering. Plenum har vedtatt at innen 2022 skal alle sakpapirer være på våre tre samiske språk. Sametingsrådet arbeider nå med en oppfølgingsplan og vår intensjon er at når vi møtes til plenum neste gang til høsten, skal språkinnsatsen allerede være igangsatt. Da skal alle saker også finnes på minst et av de samiske språkene. Jeg har fått spørsmål om ikke denne språkinnsatsen fra Sametingets side vil kreve altfor mye av vårt samfunns språkressurser, og det er et klart dilemma.

Det er utvilsomt en ambisiøs og ressurskrevende innsats som vi nå går i gang med, men samtidig er det en veldig naturlig tanke. Dersom vi, det samiske folkevalgte parlamentet, velger å ikke prioritere våre språk, så spør jeg slik: hvem skal så gjøre det? Vi kan ikke kreve at storsamfunnet skal bry seg om vår sårbare språksituasjon hvis ikke vi selv setter alle våre krefter i sving til det beste for språket og hvis ikke vi selv tar det på alvor. Dette er et ansvar som ligger på hver enkelt av oss. Hvis vi gir plass til de samiske språkene i hverdagen, så er vi alle med på å oppfylle språkinnsatsen og ambisjonen våre.

Møteleder, med disse ordene takker jeg for oppmerksomheten og jeg har herved lagt frem sametingsrådets beretning om virksomheten. Giitu!

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!