Samiske kulturminner er et viktig dokumentasjonsmateriale for samisk historie og forhistorie. Kulturminnene vitner om hvordan man har forholdt seg til og utnyttet landskap og natur gjennom tidene, så vel som landskapet og naturens betydning for økonomiske, sosiale og religiøse forhold.
På denne måten inngår også kulturminnene i en samisk samtidssammenheng ved at de i tillegg til å gi historisk kunnskap også bidrar til opplevelse av kulturell tilhørighet og bevissthet om atferd i og bruk av naturen.
Kulturminnetyper
Kulturminner og kulturminnetyper kan defineres som samiske på ulike måter. De kan defineres som samiske når levende eller nedtegnet samisk tradisjon er knyttet til dem og når lokale samiske kunnskaper knytter dem til en samisk kultursammenheng. Et annet utgangspunkt for at kulturminner identifiseres som samiske er at forskningsresultater sannsynliggjør at de dokumenterer samisk historie og forhistorie.
Kulturminnetyper kan også defineres som relaterte til den samiske forhistorien; dvs. de er fysiske manifestasjoner av de prosessene som ledet fram til etablering av de historisk kjente samiske kulturtrekkene. I dette ligger det også en erkjennelse av at kulturminnetyper fra den tidlige forhistorien kan forstås som forutsetninger for både samisk og ikke-samisk kultur. Der de er elementer i samiske kulturlandskap er det likevel naturlig å behandle dem som tilhørende den delen av den samiske kulturarven.
Samiske kulturminner kan være gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer oppbevaringssteder, beingjemmer, reingjerder/intensivt beitete arealer, levninger etter samisk gårdsbruk, ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst og fiske, ulike typer bygninger, hellige fjell og offerplasser, graver og gravplasser samt andre steder det knytter seg sagn eller tradisjoner til.
Dette er ikke er en uttømmende oppregning, da den samiske kulturen er svært variert og mangfoldig. Det er heller ikke gjort systematiske registreringer av samiske kulturminner annet enn i begrensede områder.
Kulturmiljø
Kulturmiljøbegrepet dekker ulike områder som bygningsmiljøer og kulturlandskap hvor kulturminner står i en funksjonell sammenheng med hverandre. Kulturmiljøbegrepet inneholder også landskapssammenhenger det knytter seg hendelser, tro og tradisjon til. Kulturmiljø vil kunne tilskrives ulik betydning avhengig av kulturelt ståsted. Ofte har det samme landskapet til ulike tider vært benyttet av mennesker med forskjellig kulturell tilhørighet. I forlengelsen av dette må en kunne ta høyde for at også ulike kulturelle grupper som har hatt og/eller har tilhørighet til samme område, vil kunne ha ulike syn og vurderinger av områdets mening og betydning, og at disse syn vil kunne stå i et konkurrerende forhold til hverandre.
Hvordan landskapet er brukt henger nøye sammen med hvordan landskapet er forstått, hvilken kunnskap brukerne har om landskapet og hvilken tilknytning de føler til det. Samisk kultur springer ut av en livsform nært knyttet til bruken av landskapet. Det samiske kulturlandskapet er den samiske forståelsen av landskapet, denne forståelsen er artikulert gjennom aktiviteter. Kunnskap om og tilhørighet til et landskap er formet gjennom vekselspillet mellom praktisk erfaring og historisk bevissthet. Kulturminnene og kulturmiljøet viser til en samisk forståelse av landskapet og naturen, og landskapets og naturens betydning for økonomiske, sosiale og religiøse forhold. Mangfoldet av samiske kulturminner i Sápmi forteller om en langvarig samisk bruk av de samiske områdene. Det samiske kulturlandskapet har stor tidsdybde og høy grad av kontinuitet. Dette fordi bruken av landskapet i dag, på tross av nyere teknologi og redskaper, ikke har endret seg så mye gjennom historien. Historier og tradisjoner forteller oss at de samiske forfedrene slektsledd etter slektsledd gjennom århundrer har utformet landskapsrommene og på den måten knyttet sterke bånd mellom menneske og territorium.
Mange samer har vokst opp med mytene, fortellingene og forestillingene forankret i tradisjonene som ofte er knyttet til landskapet. Dette innebærer at mange av samene har røtter i et landskap, i et område eller territorium som de regner for sitt eget, der forfedrene har satt sine spor. Dette betyr også at vern av det samiske historiske kulturlandskapet vil være et svært viktig bidrag til å vedlikeholde samenes identitet og relasjoner til forfedrenes områder, og dermed styrke og videreføre de historiske røttene dette landskapet representerer både for dagens og morgendagens generasjoner. På denne måten inngår også kulturminnene og kulturmiljøene i en samisk samtidssammenheng ved at de i tillegg til å gi historisk kunnskap også bidrar til opplevelse av kulturell tilhørighet og bevissthet om atferd i og bruk av naturen.
Kulturminner og kulturmiljø er en miljømessig og kulturell ressurs, som står i et gjensidig forhold til andre miljøressurser, og de sosiale og kulturelle ressurser. Det understrekes at Sametingets forståelse av kulturminner og kulturmiljø ikke utelukkende dreier seg om en nøytral oppfatning av objektive egenskaper ved fysiske strukturer, men om hvordan vi forholder oss til omgivelsene på. Med andre ord så kan ikke kulturminner eller kulturmiljø lett avgrenses til et objekt med en 5 meters vernesone rundt. I ordet kulturminne ligger også at det dreier seg om kunnskap og erkjennelse. Det dreier seg om kunnskap om hvordan en har forholdt seg til og brukt sine omgivelser, og ikke minst kunnskap om hvordan vi kan og bør forholde oss til og bruke våre omgivelser.