- Moderne, robuste og kritiske samiske institusjoner er en forutsetning for byggingen av det samiske demokratiet og det samiske samfunnet. Sametingsrådet har derfor fremmet en melding med en rekke konkrete tiltak, som legger til rette en styrket samisk institusjonsutvikling, sier medlem i Sametingsrådet Hilde Anita Nyvoll.
I Sametingsrådets institusjonsmelding tas det utgangspunkt i at den nye samepolitikken fra slutten av 1980-tallet har etablert en ny samisk offentlighet som endrer tidligere meningsfellesskap i det samiske samfunnet. Den nye samiske demokratiske offentligheten stiller nye krav og forventninger til hvordan debatt og meningsbæring skal foregå i det samiske samfunnet. Samiske institusjoner er en forutsetning for at det samiske samfunnet skal kunne møte kravene den nye samiske offentlighet har skapt.
Sametingsrådets melding om samisk institusjonsutvikling
Nybygg og budsjettkonsultasjoner
Tilstrekkelige rammer både i forhold til økonomi og infrastruktur er viktig for en styrket utvikling av samiske institusjoner.
- Sametingsrådet har foretatt en prioritering av nybygg til samiske institusjoner i et seksårsperspektiv. Prioriteringsansvaret for slike nybygg til Sametinget, samtidig som finansieringsansvaret fortsatt ligger til Kultur- og kirkedepartementet anskueliggjør nødvendigheten av å få etablert folkerettslige forsvarelig konsultasjonsprosedyrer mellom Regjeringen og Sametinget om de budsjettmessige rammene for det samiske samfunnet, sier rådsmedlem Vibeke Larsen.
Se egen pressemelding om Prioritering av nybygg
Organisering og sammenslåing
Samisk selvbestemmelse er et grunnleggende perspektiv i meldinga. Samiske institusjoner med hovedsaklig offentlig finansiering må knyttes til den samiske demokratiske offentligheten, representert ved Sametinget. Dette må likevel skje slik at det for institusjonene eksisterer nødvendig distanse og selvstendighet i forhold til Sametinget.
Samiske institusjoner er i hovedsak forsørget av fellesskapet. Sametinget, som det samiske fellesskapets forvalter, må derfor ha rett til å utøve et styringsansvar overfor institusjonene. Sametingsrådet er videre opptatt av at institusjonene må ha en organisering som gjør de til en ressurs for alle i sine områder og for hele det samiske samfunnet innenfor sine fagområder.
- Samiske institusjoner, med stor andel offentlig driftsstøtte, må som hovedregel organiseres som stiftelser der også Sametinget gis styreoppnevningsansvar. For noen samiske institusjoner er det også nødvendig med organisatorisk sammenslåing, sier rådsmedlem Hilde Anita Nyvoll
- Se egen pressemelding om sammenslåing og organisering av samiske institusjoner i Sør-Troms og Nordland
- Se egen pressemelding om sammenslåing og organisering av samiske institusjoner i Nord-Troms
- Se egen pressemelding om forutsetningene for utvikling av Áltá siida til samisk kulturhus
Etablering av nye kulturhus
Det finnes i dag flere samiske møteplasser for individer, lag og foreninger. Eksempler på dette er Samisk hus på Senja, Samisk hus i Oslo og Pitesamisk hus. Disse institusjonene er en viktig del av infrastrukturen for samisk kultur- og språkarbeid i sine områder, men kan vanskelig forstås som kulturhus med bredt anlagt egenaktivitet. Sametingsrådet vil etablere en egen styrket søkerbasert tilskuddsordning for slike samiske møteplasser.
- En søkerbasert tilskuddsordning for samiske møteplasser gir muligheter for at den økonomiske støtten er bedre tilpasset planlagte aktivitet. Ordningen gir også en innfallsport til at møteplassene gjennom vellykket prosjektaktivitet over tid kan utvikles til samiske kulturhus med den virksomhet, organisering og finansieringsform dette krever, sier rådsmedlem Nyvoll.
Samisk forskning og høyere utdanning
Endringene av livsgrunnlag og samfunnsliv i samiske områder skjer i dag kanskje raskere og mer omfattende enn noen gang før. Dette stiller store krav til kunnskap for å kunne påvirke egen livssituasjon. For å gjøre de riktige valgene er kunnskap, og kunnskap som formidles og debatteres i det offentlige rom, helt sentralt for den framtidige samiske samfunnsutviklingen.
- Samene har etter folkeretten rett til egne utdannings-, forsknings-, utrednings- og formidlingsinstitusjoner. Det miljøet som er etablert ved Sámi allaskuvla i Kautokeino har alle muligheter til å utvikles mot et robust vitenskapelig miljø, sier Hilde Anita Nyvoll i Sametingsrådet
Sametingsrådets melding 'Samiske institusjoner og det sivile samiske samfunnet' vil bli behandlet av Sametingets komiteer 22.-25. september, og i Sametinget plenum 27. oktober i år.